Utd.minister Brenna drøm er Montessoriskole for alle?

Brenna har sittet et drøyt år i sjefsstolen i Kunnskapsdepartementet. Nylig ble hun lansert som nestlederkandidat i Arbeiderpartiet. Noen vil også ha henne som partileder.

I dette intervjuet snakker hun om hva hun mener er galt med skolen, og hvordan hun ser for seg at det er mulig å skape en skole der flere elever opplever at de lykkes.

Dette er noe av det statsråden vil vurdere i tiden framover:

Om det er behov for endringer i skoledagen for førsteklassingene, for å sikre lek og læring på barnas premisser.

Færre kartlegginger, prøver og tester som er styrende for undervisningen.

Konkrete grep for å gjøre skoledagen på 5.-10. trinn mer praktisk og variert.

Fungerer ikke

Som mamma til to gutter på tre og et halvt og åtte år, har kunnskapsministeren selv kjent på sårbarheten når 6-åringen går inn skoleporten alene for aller første gang.

– Ingen er så glade og fulle av pågangsmot som 5–6 åringene på første skoledag. Men faktum er at mens dagens opplegg for førsteklassingene passer helt fint for noen 6-åringer, som finner seg fort til rette, er det andre barn dette ikke fungerer for i det hele tatt, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Min magefølelse er at vi har en forventing om at elevene skal tilpasse seg skolen og ikke at skolen tilpasser seg elevene.

I disse dager venter hun spent på den første delrapporten i evalueringen av skolestart for 6-åringer, som OsloMet fikk i oppdrag å lage våren 2020 – på Stortingets bestilling. Det har nå gått 25 år siden seksåringene begynte på skolen. Hvordan er skoledagen deres, og blir de ivaretatt slik de var lovet? Tirsdag kommer svaret.

Brenna vil ha en konkret rapport hun kan bruke til noe fornuftig:

– Jeg håper de har gått dypt ned i materien og har noen klare råd for hva vi bør gjøre videre. Det skjer enormt mye positivt i norsk skole hver eneste dag, men det blir interessant å se hva slags råd de gir for at enda flere kan få en god skolestart. Vi må ha en skole der det er plass til alle unger, fastslår ministeren, som samtidig erkjenner at det er tegn som tyder på at ikke alt er som det skal.

Utstøtt og mislykka

Langt flere førsteklassinger får en diagnose for uroen sin i dag enn på 70-tallet. Økende bruk av antidepressiver og ADHD-medikamenter, samt stress, press og skolevegring er utviklingstrekk som bekymrer kunnskapsministeren.

– Det jeg er mest bekymra for med de yngste elevene våre, er at de tidlig skal gå på nederlag og føle at de bare ikke får det til. At de skal bli passive og føle at her er det ingenting jeg kan gjøre for å delta, komme videre eller lære meg dette, sier Brenna, som mener tidlig tap av mestringsfølelse har alvorlige negative konsekvenser:

– Jeg tror det gjør ganske mye med et menneske å oppleve allerede som seks, sju eller åtteåring at noe så stort og viktig som skolen, ikke er et sted for deg. Jeg mener det for alvor kan endre menneskers syn på samfunnet. At du rett og slett føler deg ganske utstøtt og mislykka, sier Tonje Brenna.

Vi må vurdere om noe skal ut.

— Kunnskapsminister Tonje Brenna om måle- og testregimet for de yngste elevene.

Hun har merket seg debatten i kjølvannet av Dagsavisens sak der professor og hjerneforsker Per Brodal

og barnepsykiater Charlotte Lunde blant annet sa dette om hvordan barnas sunne livsutfoldelse er krympet både i skolen og ellers:

«Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig i takt med samfunnets enorme velstandsøkning; mulighetene for lek. Mye tyder på at dette har store, negative konsekvenser både for læring, motivasjon og evnen til å takle motstand i livet.»

Maktkampen om 6-åringene

– Må være mottakelig

I boken «Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst», peker de to forfatterne på tre politiske grep de mener har påvirket norske barns utviklingsmuligheter negativt:

Skolestart for 6-åringer, mer voksenstyrte læringsaktiviteter i barnehagen samt skolens prioriteringer med økt læringstrykk og resultatmåling allerede fra første klasse.

– Jeg har snakket litt med Per Brodal. Han er veldig opptatt av at barn må være mottakelig for læring, og at en del ting må være på plass for at god læring skal kunne skje. Jeg tror ungenes trygghetsfølelse er det mest grunnleggende. Dernest at de får utfolde seg på det nivået de faktisk er på. Det er vi helt nødt til å få til. Barna må oppleve mestring, fastslår Tonje Brenna.

Mer her.

search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close