Spørsmål og svar

Hvorfor skal jeg velge montessoripedagogikken for mitt barn?
I montessoripedagogikken observerer man hvert barn mens de arbeider, og bruker dette til å vite både hva de har lært og hva det fremdeles trenger tid på å lære. Ved å sørge for at alle til enhver tid får utfordringer som er tilpasset deres nivå, opplever vi både at skolehverdagen oppleves mer meningsfull og at barna lettere holder motivasjonen.

Hvordan er det faglige innholdet sammenlignet med offentlig norsk skole?
Montessori Norge har utviklet Læreplan for montessoriskolen, som er et selvstendig læreplanverk, og ikke et tillegg til den offentlige læreplanen, LK20. Montessoriskoler som er godkjent for å drive alternativ pedagogikk etter Læreplan for montessoriskolen er lovforpliktet til å følge Læreplan for montessoriskolen i sin helhet. De kan ikke drive undervisning etter hele eller deler av den offentlige læreplanen. Læreplan for montessoriskolen er godkjent av UDIR (Utdanningsdirektoratet). Læreplanene for de enkelte fagene har det samme kompetansemål som Kunnskapsløftet. Fagbetegnelsene er samordnet med Kunnskapsløftet. Dette er ikke en begrensning, men
et minstekrav. Montessori-filosofien bygger på en forståelse av at barn og ungdom har et naturlig potensial som kan utvikles utover de voksnes forhåndsbestemte planer eller tradisjonelle utdanningssystemer. Maria Montessori mente at barn er naturlig nysgjerrige, kreative og kompetente, og at læring skjer best når den er selvstyrt og oppleves som meningsfull for barnet.

Hva er forskjellen i pedagogikken sammenlignet med den offentlige skolen?
I Montessoripedagogikken erstattes tradisjonell tavleundervisning med individuelt tilpasset læring. Undervisningen skjer hovedsakelig én-til-én eller i små grupper, der læreren gir en kort og presis presentasjon av et konkret materiell eller et faglig konsept. Deretter får eleven arbeide videre på egen hånd, i sitt eget tempo, med materialer som inviterer til utforsking og fordypning.

Hvert barn følger en individuell arbeidsplan, og det er derfor ikke et mål at hele gruppen skal være på samme sted i læreplanen samtidig. Pedagogen observerer kontinuerlig barnas interesser og behov, og tilpasser veiledningen ut fra dette. I stedet for ytre motivasjon vektlegges indre motivasjon, gleden av å mestre og fordype seg, og hvis et barn ikke viser interesse for en oppgave, vil læreren søke alternative innganger eller presentasjoner som kan vekke nysgjerrigheten.

Hvordan fungerer den uavbrutt arbeidsperiode på morgenen?
Når arbeidssyklusen begynner, vandrer barna ofte rundt i rommet. De kan sosialisere seg med klassekamerater eller se etter arbeid som engasjerer. En lærer kan gi en presentasjon eller veilede et barn til å velge et bestemt materiale i løpet av denne tiden. Når formiddagen utvikler seg, finner barna arbeid som interesserer dem.  Vi kan etter hvert se barn som er så konsentrerte at de ikke lar seg forstyrre av noe. Et enkelt arbeid kan vare i godt over en time. Under denne tre timers syklusen vil barna ha tilgang på blant annet frukt for å kunne opprettholde konsentrasjonen før lunsj.

Hva ønsker vi å oppnå med en tre timers arbeidsperiode?

• En dypere konsentrasjon
• En tilfredsstillelse med ferdigstillelsen av arbeidet
• Ønsket om å lære gjennom materialene
• Spenning om og fokus på arbeidet

Disse resultatene er tydelige i ansiktene og atferden til Montessori barn og ungdom. De lærer aktivt i det tilrettelagte miljøet og utstråler glede i sitt arbeid.

Hva skjer med det sosiale nettverket til barn som ikke går på nærskolen?
Vår erfaring er at barna vanligvis utvikler to sett sosiale nettverk, ett fra skolen og ett fra nærmiljøet der de bor. Dette skyldes Montessori prinsippenes fokus på barnas selvstendighet og sosiale interaksjon. I Montessorimiljøet er det lagt opp til at barna utvikler sosiale ferdigheter gjennom aldersblandede grupper og samarbeid. Dette gjør dem godt rustet til å knytte bånd også utenfor skolen.

Barn begynner ofte å bli veldig sosialt aktive rundt 1. klasse, noe som sammenfaller med deres naturlige utvikling av selvstendighet og sosiale interesser. Montessori-prinsippene tilrettelegger for denne veksten ved å fremme autonomi og respekt for andre. Dette betyr at vi ofte ser at barna, parallelt med deres skolehverdag, også får nye venner i nærmiljøet, selv om skolen kan være et stykke unna. Montessori metodens vektlegging av balanse mellom frihet og ansvar bidrar til at barna naturlig søker og utvikler sosiale relasjoner både på skolen og i sitt hjemmemiljø.