Noen ledige plasser på første og andre trinn skoleåret 22/23 – meld din interesse her!

Vi startet Trondheims første Montessoriskole i 2019 med 19 elever på 1.-4.trinn. I skoleåret 21/22 har vi 30 elever på 1.-6. trinn. For skoleåret 22/23 regner vi med å ha ca 38 elever. Hvordan barnas oppstartsår i 2019 var kan du leser mer om her.

Montessoripedagogikken fokuserer på å la alle barna lære i sitt tempo – å få oppleve gleden i det å lære. For det er jo ikke særlig motiverende å lære om ting du allerede kan? Eller å stadig oppleve nederlag, fordi du ikke har grunnlag til å forstå det som undervises?

Barna er delt inn i aldersblandede grupper, og vi er mer opptatt av den enkeltes fremgang enn av å rangere elever med karakterer. Det gir mindre fokus på å sammenligne seg med andre, og mer fokus på: «Hva vil jeg lære i dag?»

Selvstendighet

«Aller mest læringsglede opplever vi i Montessori når pedagogene/lærerne er i bakgrunnen, og hvor barnas egen læringslyst styrer skolehverdagen».

Vi har erfart at barn som ønsker og kan jobbe selvstendig, er de barna som trives aller best hos oss. Maria Montessori så at barn har et naturlig behov for selvstendighet. De vokser på å mestre aktiviteter eller situasjoner selv. Selvtillit er basert på det de føler at de mestrer, og miljøet er planlagt for å ivareta dette. Barna bestemmer i stor grad selv hva de skal arbeide med.

De får tilgang på undervisningsmateriell som er tilpasset det enkelte barns utviklingstrinn. Materiellet er progressivt, det ene skritt leder til det neste. Metoden er bygget opp trinn for trinn. Mye av materiellet er selvkontrollerende; barna skal selv se om de arbeider riktig eller galt. Barna bestemmer i stor grad selv tempoet de skal arbeide i, noe som Maria Montessori så som en essensiell del av metoden.»

På en Montessoriskole er det minimalt med prøver og tester. Ikke bare frigjør dette tid for både elever og lærere til mer læring. Vi tror også at progresjon og samskaping er mer læringsfremmende enn rangering. Vi bruker derfor mye tid på observasjon – på å lære barnet å kjenne, slik at vi ser læringsmål hvor det kan fylles på med mer læring. Og vice versal – alle barn har sine sterke sider – en som sliter med et kompetansemål kan på et annet kompetansemål bli satt til å lede læringsgrupper hos oss – gjerne med yngre barn som er helt i startfasen i sin læring. Forskning viser overraskende nok at dette er en vinn-vinn situasjon, hvor faktisk den som lærer bort – en eldre elev i dette tilfellet – har en vel så stor læringseffekt som de som mottar læringen.

Her er en video fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som viser hvordan barn med ulik grad av selvstendighet, pakker sin skolesekk.